Kefir: probiotika, næringsinnhold og hvor mye du bør drikke
Kefir er en lett syrnet, litt kullsyreholdig melkedrikk laget med kefirkorn, en blanding av bakterier og gjær. Den inneholder levende kulturer, probiotika, som kan gi et nyttig tilskudd til tarmfloraen. I Norge finnes kefir i de fleste dagligvarebutikker, og den er et av de mest studerte fermenterte produktene innen ernæringsforskning, særlig for tarmhelse, immunforsvar og laktoseintoleranse.
Ikke bare les om det, før detTa et bilde av måltidet ditt, så registrerer Kalorita kalorier og makronæringsstoffer på sekunder. 3 dager gratis.→Næringsinnhold i kefir (100 ml)
Kefir laget av helmelk gir følgende verdier. Lettversjoner har mindre fett og kalorier, mens proteinet er omtrent det samme:
| Næringsstoff | Mengde (100 ml) | % av referanseinntak |
|---|---|---|
| Energi | 60 til 65 kcal | ca. 3 % |
| Protein | 3,5 g | 7 % |
| Fett (helmelk) | 3,5 g | 5 % |
| Karbohydrater | 4,5 g | 2 % |
| Kalsium | 110 til 120 mg | 11 % |
| Fosfor | 90 mg | 9 % |
| Vitamin B12 | ca. 0,5 µg | 21 % |
| Riboflavin (B2) | 0,17 mg | 13 % |
| Magnesium | 12 mg | 3 % |
| Kalium | 150 mg | 3 % |
Kefir gir mye kalsium og B12. Det er særlig nyttig for dem som spiser lite melk og ost, fordi det er vanskelig å få nok av disse næringsstoffene uten meieriprodukter.
Probiotika: hva skiller kefir fra yoghurt og kulturmelk?
Kefirkorn kan inneholde over 30 ulike bakterie- og gjærstammer. Den store variasjonen gir en bredere påvirkning på tarmfloraen. De vanligste er Lactobacillus kefiri, Lactococcus lactis, Leuconostoc mesenteroides og Kluyveromyces marxianus. Kefir sammenlignes ofte med yoghurt og kulturmelk, som har færre stammer.
| Egenskap | Kefir | Yoghurt |
|---|---|---|
| Antall kulturer | Over 30 stammer (bakterier og gjær) | 2 til 5 stammer (bare bakterier) |
| Levende kulturer per 100 ml | Millioner til milliarder | Millioner til hundrevis av millioner |
| Fermenteringstid | 24 til 48 timer | 4 til 8 timer |
| Laktoseinnhold | Ca. 20 til 30 % lavere enn i yoghurt | Ca. 25 % lavere enn i melk |
| Konsistens | Drikkbar og tynn | Tykk og gelé-aktig |
| Gjær | Ja, gir litt kullsyre | Nei |
| Alkohol | Under 1 % (ubetydelig) | Ingen |
Forskningen: hvor har kefir effekt?
Dette er et sammendrag av studiene. Mange er små, og det trengs flere store studier før vi kan si mye sikkert:
- Laktoseintoleranse: Kefir inneholder enzymer og bakterier som bryter ned laktose. Mange med laktoseintoleranse tåler kefir bedre enn melk, og symptomene er ofte mildere.
- Tarmflora: Noen studier viser at daglig kefirforbruk over noen uker kan øke gunstige bakterier som Lactobacillus og Bifidobacterium. Effekten kan være størst etter en antibiotikakur.
- Bein: Kalsium og K2-vitamin støtter beinomsetningen. Studier tyder på at fermenterte melkeprodukter som kefir og yoghurt kan være like gode som melk for beinhelsen.
- Blodtrykk: Under fermenteringen dannes peptider som kan ha en effekt på blodtrykket, på samme måte som noen blodtrykksmedisiner. Studier har vist en liten nedgang, men effekten er liten.
- Immunforsvar: Probiotika og polysakkarider i kefirkornene kan påvirke immuncellene i laboratorieforsøk. Små pilotstudier antyder at forkjølelse kan vare litt kortere, men store studier mangler.
- Kolesterol: Noen studier rapporterer lavere LDL-kolesterol, men resultatene er ikke entydige, og metaanalysene gir ingen sikker konklusjon.
Hvor mye kefir bør du drikke, og hvordan?
I Norge selges kefir vanligvis i flasker i kjøleseksjonen. For probiotisk nytte:
- Start lavt: Hvis du ikke er vant til fermenterte produkter, start med 50 til 100 ml om dagen og øk til 200 ml i løpet av 1 til 2 uker. Brå økning kan gi oppblåsthet.
- Optimal mengde: 150 til 250 ml per dag er nok for voksne. Mer enn 500 ml gir ikke ekstra nytte, og du bør regne med proteinet og kaloriene.
- Tidspunkt: Om morgenen på tom mage eller mellom måltider er vanlig. Sammen med mat blir den mildere for magen, men den er fortsatt nyttig.
- Temperatur: Ikke kok kefir. Over 45 °C dør de levende kulturene. Drikk den kald eller romtemperert.
- I smoothie: Kefir med bær, havregryn eller en skje honning er et fornuftig alternativ. Legg merke til fruktsukkeret.
- Hjemmelaget kefir: Du kan lage kefir selv ved å tilsette kefirkorn i melk og la det stå i romtemperatur i 24 timer. Hjemmelaget kefir har ofte flere stammer.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg drikke kefir hver dag?
Ja. 150 til 250 ml om dagen er trygt for friske voksne. Ved langvarig bruk (over 6 måneder) er det ikke rapportert bivirkninger. De første 1 til 2 ukene er litt gass og oppblåsthet vanlig. Det går over når tarmen har tilpasset seg.
Kan jeg drikke kefir hvis jeg er laktoseintolerant?
Sannsynligvis ja. Under fermenteringen brytes 20 til 30 % av laktosen ned, og kefiren har sitt eget laktaseenzym. Studier viser at mange med laktoseintoleranse tåler kefir bedre enn melk. Ved sterk intoleranse bør du starte med små mengder.
Kefir eller yoghurt, hva bør jeg velge?
Velger du etter probiotika og flytende form, er kefir best. Velger du mettende, proteinrik mat, er yoghurt bedre. Å veksle mellom dem gir størst variasjon i bakteriestammer. Yoghurt er ofte billigere.
Kan kefir hjelpe meg å gå ned i vekt?
Det finnes ingen dokumentasjon for at kefir brenner fett. Det høye proteininnholdet gir mettelse, og bedre tarmhelse kan bidra til god stoffskifte. Hvis du bytter kefir inn i stedet for en kaloririk drikk eller mat, kan den støtte vektnedgang.
Kan barn drikke kefir?
Fra ett års alder er kefir trygt. Start med 50 til 100 ml om dagen. Barn med melkeallergi (ikke det samme som laktoseintoleranse) kan reagere på kefir og bør unngå den.
Inneholder kefir alkohol?
Hjemmelaget kefir kan ha 0,5 til 2 % alkohol. Kommersiell kefir har vanligvis under 0,1 %, omtrent det samme som i en del juicer. Gravide og barn bør velge kommersiell kefir. Hjemmelaget kefir bør ikke fermenteres lenger enn 24 timer.
Gjør kaloriregistrering enkelt
Ta et bilde av maten din, så anslår Kaloritas KI kaloriene og makronæringsstoffene på sekunder.
Last ned gratis