K-vitamin: kilder, dose og hva K2 gjør for bein og årer
K-vitamin er kjent for å være nødvendig for at blodet skal kunne levre seg, men de siste ti årene har forskningen også satt fokus på bein og årer. Det finnes to hovedformer, K1 (fyllokinon) og K2 (menakinon), og de har ulik funksjon i kroppen. De fleste som spiser grønnsaker daglig, får nok K1. K2 får mindre oppmerksomhet, men forskning tyder på at nok K2 kan bidra til sterkere bein og mindre forkalkning i årene.
Ikke bare les om det, før detTa et bilde av måltidet ditt, så registrerer Kalorita kalorier og makronæringsstoffer på sekunder. 3 dager gratis.→K1 og K2: hva er forskjellen?
K-vitamin finnes i to hovedformer som skiller seg både kjemisk og i funksjon. K1 finnes i grønne planter, mens K2 kommer fra fermenterte matvarer og noen animalske produkter:
| Egenskap | K1 (fyllokinon) | K2 (menakinon, MK-4 / MK-7) |
|---|---|---|
| Viktigste kilder | Bladgrønnsaker | Natto, modne oster, smør, eggeplomme, kefir |
| Hovedfunksjon | Aktiverer proteiner som trengs for blodpropp | Aktiverer proteiner i bein og årevegger |
| Halveringstid i blodet | Cirka 1 til 2 timer | MK-7: cirka 72 timer, så effekten varer lenger |
| Effekt på bein | Lav | Høy: osteokalsin binder kalsium til beinet |
| Effekt på årer | Lav | Høy: MGP hindrer at kalsium setter seg i årene |
| Anbefalt inntak | 70 µg per dag (EFSA, voksne) | Ingen offisiell anbefaling. Studier bruker 90 til 360 µg MK-7 per dag |
| Tåler varme | Ja | Ja, koking og steking svekker den ikke |
MK-7 finnes mest i natto og modne oster. Den har lang halveringstid i blodet og brukes derfor oftest i kosttilskudd. MK-4 finnes naturlig i animalske produkter, men holder seg kortere i kroppen.
De beste kildene til K-vitamin
K1 dominerer i grønne bladgrønnsaker, mens K2 finnes i fermenterte og animalske produkter. K1-kildene er enklest å få tak i i vanlige norske matvarebutikker:
| Matvare (100 g) | K-vitamin (µg) | Type |
|---|---|---|
| Natto (fermentert soya) | 1103 | K2 (MK-7) |
| Persille (fersk) | 1640 | K1 |
| Grønnkål (kokt) | 817 | K1 |
| Spinat (kokt) | 540 | K1 |
| Rosenkål (kokt) | 177 | K1 |
| Brokkoli (kokt) | 141 | K1 |
| Rucola (fersk) | 109 | K1 |
| Olivenolje | 60 | K1 |
| Avokado | 21 | K1 |
| Smør | 7 | K2 (MK-4) |
Natto er sjelden i norske butikker, så de fleste får K2 fra modne oster, smør og eggeplomme. K-vitamin er fettløselig og tas best opp sammen med litt fett, så bladgrønnsaker med en skvett olivenolje er et godt valg.
K-vitamin-mangel: symptomer og risikogrupper
Mangel på K-vitamin kan skyldes et for lite kosthold, eller at opptaket svekkes. K1-mangel og K2-mangel gir ulike symptomer:
- Symptomer på K1-mangel: lengre blødningstid, lett blåmerker, tannkjøttblødning og kraftig blødning etter små skader. Nyfødte får vanligvis K-vitamin for å forebygge alvorlig blødning, fordi denne typen blødning kan være livstruende.
- Symptomer på K2-mangel (stille og langsom): lavere beintetthet, økt risiko for brudd og raskere forkalkning i årene.
- Risikogrupper:
- → Personer med cystisk fibrose, cøliaki eller Crohns sykdom (nedsatt fettopptak gir dårligere opptak av K-vitamin)
- → Personer som bruker warfarin (store svingninger i K-vitamin fra kosten påvirker medisinens effekt)
- → Personer på lang tids antibiotikabehandling (tarmbakterier lager litt K2, og antibiotika kan redusere dette)
- → Personer med svært fettfattig kosthold (K-vitamin er fettløselig, så det trengs fett for opptak)
- → Kvinner etter overgangsalderen og eldre (K2 er særlig viktig for beinene i disse gruppene)
Personer som bruker warfarin, bør ikke endre K-vitamininntaket brått. Mer K-vitamin svekker effekten av medisinen, og mindre kan øke risikoen for blødning. Ta alltid dette opp med lege eller apotek før du endrer kostholdet eller starter tilskudd.
D-vitamin og K2: samspillet som gjør kalsium nyttig
D-vitamin øker opptaket av kalsium fra tarmen. Men det er K2 som avgjør om kalsiumet havner i beinene eller i årene. Uten nok K2 kan høye doser D-vitamin i teorien øke kalsium i årene, og derfor anbefaler mange forskere at de tas sammen:
| Protein aktivert av K2 | Oppgave | Konsekvens ved K2-mangel |
|---|---|---|
| Osteokalsin (beinvev) | Binder kalsium til beinet | Lavere beintetthet og høyere risiko for brudd |
| MGP, matriks Gla-protein (årevegg) | Hindrer at kalsium setter seg i årene | Forkalkning og raskere åreforkalkning |
Praktisk tips: Hvis du bruker D-vitamintilskudd, særlig over 2000 IE per dag, kan et K2 MK-7-tilskudd være verdt å vurdere. Begge vitaminene er fettløselige og tas best sammen med et måltid. Dosering, ofte 90 til 200 µg MK-7 per dag, bør avtales med lege eller farmasøyt.
I Rotterdam-studien (2004) var høyt K2-inntak (over 32 µg per dag) knyttet til 57 prosent lavere risiko for å dø av hjertesykdom. K1 hadde ikke samme effekt. Kontrollerte studier fra Japan med høye doser MK-4 hos kvinner etter overgangsalderen har vist færre brudd, men resultatene kan ikke uten videre overføres til vanlig kosthold.
Ofte stilte spørsmål
Hva gjør K2-vitamin?
K2 aktiverer to viktige proteiner: osteokalsin, som binder kalsium til beinet, og MGP, som hindrer at kalsium setter seg i årene. Det gir både sterkere bein og mindre forkalkning i årene. K1 har en tydeligere rolle i blodpropp, mens K2 har størst betydning for bein og årer.
Kan jeg spise K-vitaminrike grønnsaker hvis jeg bruker warfarin?
Warfarin virker mot K-vitamin, så brå endringer i inntaket påvirker effekten. De fleste som bruker warfarin, bør spise grønnsaker med K1 jevnt fra uke til uke, ikke unngå dem. Snakk med lege før du endrer kostholdet, og ikke start K-vitamintilskudd uten råd.
Trenger jeg K-vitamintilskudd?
Hvis du spiser grønne bladgrønnsaker jevnlig, får du vanligvis nok K1. K2 kan være lite i kostholdet, særlig for personer som ikke spiser fermenterte matvarer eller modne oster. Har du tatt D-vitamintilskudd, er bekymret for beinene eller for årene, kan du vurdere K2 MK-7 sammen med lege.
Hvilken matvare har mest K2?
Natto, en fermentert soyamat fra Japan, har rundt 1103 µg per 100 g og er den klart rikeste kilden. Natto er ikke vanlig i Norge. Bedre tilgjengelige alternativer er modne oster, smør og eggeplomme.
Er K-vitamin nok for beinhelsen?
Nei. K2 er bare én del av bildet. Beinhelsen avhenger også av nok kalsium, D-vitamin, magnesium og fysisk aktivitet. K2 hjelper med å styre kalsiumet til riktig sted, men alle faktorene bør vurderes sammen.
Hvor mye K-vitamin bør jeg få per dag?
EFSA har satt et adekvat inntak på 70 µg per dag for voksne. Det finnes ingen offisiell anbefaling for K2, og studier har brukt MK-7 i doser fra 90 til 360 µg per dag. Den som spiser variert, får normalt nok K1. K2-tilskudd bør vurderes individuelt.
Gjør kaloriregistrering enkelt
Ta et bilde av maten din, så anslår Kaloritas KI kaloriene og makronæringsstoffene på sekunder.
Last ned gratis