Probiotisk kosttilskudd: hvilken stamme, når og hvordan
Probiotika er levende mikroorganismer som, når de tas i tilstrekkelig mengde, gir helsemessig nytte for verten (WHO/FAO-definisjonen). Tarmen huser et økosystem på om lag 38 billioner bakterier, og balansen i dette økosystemet påvirker fordøyelse, immunforsvar, humør og stoffskifte. Ikke alle probiotika er like gode. Valget må gjøres på stammenivå: effekten som er dokumentert for L. rhamnosus GG kan ikke automatisk overføres til en annen Lactobacillus-stamme. Denne guiden oppsummerer de best dokumenterte stammene og når du bør velge hvilken.
Ikke bare les om det, før detTa et bilde av måltidet ditt, så registrerer Kalorita kalorier og makronæringsstoffer på sekunder. 3 dager gratis.→De best dokumenterte probiotiske stammene og deres effekter
Tabellen under viser stammene med sterkest dokumentasjon i studier på mennesker. «Veldig sterk» og «sterk» betyr flere randomiserte kontrollerte studier (RCT) og/eller metaanalyser.
| Stamme | Hovedbruk | Styrke på dokumentasjonen |
|---|---|---|
| Lactobacillus rhamnosus GG (LGG) | Forebygging av diaré etter antibiotika | Veldig sterk |
| Saccharomyces boulardii CNCM I-745 | Reisediaré, C. difficile | Sterk |
| Bifidobacterium infantis 35624 | IBS (magesmerter og oppblåsthet) | Sterk |
| VSL#3 (flere stammer) | IBS, ulcerøs kolitt | Sterk |
| L. acidophilus NCFM + B. lactis Bi-07 | Laktoseintoleranse, generell fordøyelse | Middels til sterk |
| L. reuteri DSM 17938 | Spedbarnskolikk, H. pylori som tillegg | Middels |
| L. casei DN-114001 (Yakult 1000) | Immunforsvar, forebygging av forkjølelse | Middels |
| Bifidobacterium longum 1714 | Stress og engstelse | Middels (pilotstudier) |
Flerstammeprodukter gir bred dekning for generell tarmhelse, men ved et bestemt problem, for eksempel IBS eller C. difficile, er det mer effektivt å velge stammen som er studert nettopp for det.
Når bør du ta probiotisk kosttilskudd?
Probiotika er ikke nødvendig for alle. Tabellen viser de situasjonene der støtten er best dokumentert, og hva du realistisk kan forvente:
| Situasjon | Foreslått stamme | Forventning |
|---|---|---|
| Under og etter antibiotikakur | LGG eller S. boulardii | Reduserer antibiotikadiaré med omtrent 60 prosent |
| IBS (irritabel tarm) | B. infantis 35624 eller VSL#3 | Mindre oppblåsthet og smerte |
| Forebygging av reisediaré | S. boulardii (start 3 dager før avreise) | Risikoen reduseres med omtrent 30 til 40 prosent |
| Laktoseintoleranse | L. acidophilus NCFM | Bedre fordøyelse av melk |
| Immunforsvar om vinteren | L. casei, L. reuteri | Kan forkorte luftveisinfeksjoner |
| Støtte under H. pylori-behandling | L. reuteri eller S. boulardii | Kan redusere bivirkninger av antibiotika |
| Kronisk forstoppelse | B. longum, B. lactis | Kan gjøre at tarmtømmingen blir hyppigere |
CFU, tidspunkt for inntak og oppbevaring
To forhold avgjør kvaliteten på et probiotisk produkt: at kapselen inneholder nok levende bakterier til å komme gjennom magesekken, og at bakteriestammen kan feste seg i tarmen.
- CFU (kolonidannende enheter): De fleste kliniske studier har brukt 1 til 50 milliarder CFU per dag. Mer CFU er ikke alltid bedre. Stammen og kvaliteten på produktet er det som teller.
- Beste tidspunkt: Sammen med et måltid eller 30 minutter før. Syremiljøet i magen dempes under måltidet, og det gir bakteriene bedre sjanse til å overleve.
- Oppbevaring: De fleste probiotika må i kjøleskap (2 til 8 °C). Frysetørkede produkter kan oppbevares ved romtemperatur i opptil 2 år.
- Samspill med medisiner: Tas du probiotika samtidig med antibiotika, kan antibiotikaen drepe bakteriene. Ta dem med minst 2 timers mellomrom.
- Varighet: Kort kur (under antibiotika og 2 uker etter) og lang kur (8 til 12 uker ved IBS) krever ulike tilnærminger. Det anbefales ofte å fortsette i ca. 1 måned etter at plagene er borte.
Norsk gjæret mat som kulturmelk, ymer, rømme og surkål er naturlige kilder til probiotika. Spiser du det daglig, kan det dekke en del av behovet, men det erstatter ikke et stammespesifikt kosttilskudd når du trenger det.
Er probiotika alltid trygt?
For friske personer er probiotika som regel trygt. Bivirkningene er vanligvis milde gass og oppblåsthet de første 1 til 2 ukene. Men i noen situasjoner må du være forsiktig:
- Svekket immunforsvar: Det er rapportert tilfeller av infeksjon forårsaket av probiotika (probiotisk sepsis) hos pasienter på cellegift, etter organtransplantasjon eller med HIV. Legen må godkjenne bruken.
- Premature spedbarn og intensivpasienter: På grunn av risiko for nekrotiserende enterokolitt bør bare den spesifikke stammen legen anbefaler brukes.
- Sentralt venekateter: S. boulardii (en gjærtype) kan øke risikoen for kateterinfeksjon.
- SIBO (bakterieovervekst i tynntarmen): Hos noen kan probiotika forverre symptomene. Har du fått SIBO diagnostisert, bør du ikke bruke probiotika uten legens råd.
Ofte stilte spørsmål
Er det nok med yoghurt i stedet for kosttilskudd?
Yoghurt inneholder Lactobacillus bulgaricus og Streptococcus thermophilus og bidrar til tarmhelsen. Men de fleste stammene som er påvist effektive i kliniske studier finnes ikke i vanlig yoghurt. Hvis du trenger LGG etter antibiotika eller B. infantis 35624 ved IBS, er yoghurt alene ikke nok. Som generelt tilskudd til tarmhelsen er yoghurt utmerket, men ved bestemte plager trengs en stammespesifikk støtte.
Bør jeg velge prebiotika eller probiotika?
De er ulike, men utfyller hverandre. Probiotika er levende, nyttige bakterier (for eksempel Lactobacillus og Bifidobacterium). Prebiotika (inulin, FOS og GOS, altså typer kostfiber) er maten bakteriene lever av. Synbiotiske produkter inneholder begge. For generell helse er det lurt å starte med et kosthold rikt på prebiotika, som grønnsaker, belgfrukter og fullkorn, og legge til probiotika ved behov.
Endrer probiotika tarmfloraen permanent?
Kliniske studier viser at de fleste stammene forsvinner fra tarmen i løpet av 2 til 4 uker etter at kuren er avsluttet. Effekten er altså midlertidig. For varig nytte må du ta probiotika regelmessig, eller kombinere det med et kosthold med mye fiber som gir tarmfloraen næring. Langvarige endringer i tarmfloraen påvirkes mest av kosthold og livsstil.
Er probiotika trygt for barn?
For friske barn og spedbarn er LGG og S. boulardii godt undersøkte og trygge stammer. For spedbarnskolikk har L. reuteri DSM 17938 vist effekt. For premature eller syke spedbarn bør du ikke gi probiotika uten råd fra lege. Friske barn over 1 år kan få kefir og yoghurt som naturlige kilder til probiotika.
Hvor lenge bør jeg bruke probiotika?
Varigheten avhenger av formålet. Ved diaré etter antibiotika tar du det under hele kuren og i 2 uker etter. Ved IBS bør du bruke det i minst 8 til 12 uker. Til generell støtte for immunforsvaret brukes det gjerne gjennom vinteren. Når plagene er helt borte, er det vanlig å fortsette i 1 måned til før du tar en pause. Ved kroniske tilstander som IBD bør gastroenterologen bestemme hvor lenge kuren skal vare.
Er dyre merker bedre?
Pris garanterer ikke effekt. Det viktigste er at den spesifikke stammen er støttet av kliniske studier. På pakken bør stammen være oppgitt, for eksempel «Lactobacillus rhamnosus GG» eller «S. boulardii CNCM I-745». Produkter som bare står oppført som «Lactobacillus» gir for lite innsyn. Oppbevaringsforhold og best før-dato sier også noe om kvaliteten.
Gjør kaloriregistrering enkelt
Ta et bilde av maten din, så anslår Kaloritas KI kaloriene og makronæringsstoffene på sekunder.
Last ned gratis