← Tilbake til bloggen Tarmhelse

Probiotisk kosttilskudd: hvilken stamme, når og hvordan

📅 ⏱️ 7 min lesing ✏️ Kalorita ernæringsredaktør

Probiotika er levende mikroorganismer som, når de tas i tilstrekkelig mengde, gir helsemessig nytte for verten (WHO/FAO-definisjonen). Tarmen huser et økosystem på om lag 38 billioner bakterier, og balansen i dette økosystemet påvirker fordøyelse, immunforsvar, humør og stoffskifte. Ikke alle probiotika er like gode. Valget må gjøres på stammenivå: effekten som er dokumentert for L. rhamnosus GG kan ikke automatisk overføres til en annen Lactobacillus-stamme. Denne guiden oppsummerer de best dokumenterte stammene og når du bør velge hvilken.

Ikke bare les om det, før detTa et bilde av måltidet ditt, så registrerer Kalorita kalorier og makronæringsstoffer på sekunder. 3 dager gratis.→

De best dokumenterte probiotiske stammene og deres effekter

Tabellen under viser stammene med sterkest dokumentasjon i studier på mennesker. «Veldig sterk» og «sterk» betyr flere randomiserte kontrollerte studier (RCT) og/eller metaanalyser.

StammeHovedbrukStyrke på dokumentasjonen
Lactobacillus rhamnosus GG (LGG)Forebygging av diaré etter antibiotikaVeldig sterk
Saccharomyces boulardii CNCM I-745Reisediaré, C. difficileSterk
Bifidobacterium infantis 35624IBS (magesmerter og oppblåsthet)Sterk
VSL#3 (flere stammer)IBS, ulcerøs kolittSterk
L. acidophilus NCFM + B. lactis Bi-07Laktoseintoleranse, generell fordøyelseMiddels til sterk
L. reuteri DSM 17938Spedbarnskolikk, H. pylori som tilleggMiddels
L. casei DN-114001 (Yakult 1000)Immunforsvar, forebygging av forkjølelseMiddels
Bifidobacterium longum 1714Stress og engstelseMiddels (pilotstudier)

Flerstammeprodukter gir bred dekning for generell tarmhelse, men ved et bestemt problem, for eksempel IBS eller C. difficile, er det mer effektivt å velge stammen som er studert nettopp for det.

Når bør du ta probiotisk kosttilskudd?

Probiotika er ikke nødvendig for alle. Tabellen viser de situasjonene der støtten er best dokumentert, og hva du realistisk kan forvente:

SituasjonForeslått stammeForventning
Under og etter antibiotikakurLGG eller S. boulardiiReduserer antibiotikadiaré med omtrent 60 prosent
IBS (irritabel tarm)B. infantis 35624 eller VSL#3Mindre oppblåsthet og smerte
Forebygging av reisediaréS. boulardii (start 3 dager før avreise)Risikoen reduseres med omtrent 30 til 40 prosent
LaktoseintoleranseL. acidophilus NCFMBedre fordøyelse av melk
Immunforsvar om vinterenL. casei, L. reuteriKan forkorte luftveisinfeksjoner
Støtte under H. pylori-behandlingL. reuteri eller S. boulardiiKan redusere bivirkninger av antibiotika
Kronisk forstoppelseB. longum, B. lactisKan gjøre at tarmtømmingen blir hyppigere

CFU, tidspunkt for inntak og oppbevaring

To forhold avgjør kvaliteten på et probiotisk produkt: at kapselen inneholder nok levende bakterier til å komme gjennom magesekken, og at bakteriestammen kan feste seg i tarmen.

Norsk gjæret mat som kulturmelk, ymer, rømme og surkål er naturlige kilder til probiotika. Spiser du det daglig, kan det dekke en del av behovet, men det erstatter ikke et stammespesifikt kosttilskudd når du trenger det.

Er probiotika alltid trygt?

For friske personer er probiotika som regel trygt. Bivirkningene er vanligvis milde gass og oppblåsthet de første 1 til 2 ukene. Men i noen situasjoner må du være forsiktig:

Ofte stilte spørsmål

Er det nok med yoghurt i stedet for kosttilskudd?

Yoghurt inneholder Lactobacillus bulgaricus og Streptococcus thermophilus og bidrar til tarmhelsen. Men de fleste stammene som er påvist effektive i kliniske studier finnes ikke i vanlig yoghurt. Hvis du trenger LGG etter antibiotika eller B. infantis 35624 ved IBS, er yoghurt alene ikke nok. Som generelt tilskudd til tarmhelsen er yoghurt utmerket, men ved bestemte plager trengs en stammespesifikk støtte.

Bør jeg velge prebiotika eller probiotika?

De er ulike, men utfyller hverandre. Probiotika er levende, nyttige bakterier (for eksempel Lactobacillus og Bifidobacterium). Prebiotika (inulin, FOS og GOS, altså typer kostfiber) er maten bakteriene lever av. Synbiotiske produkter inneholder begge. For generell helse er det lurt å starte med et kosthold rikt på prebiotika, som grønnsaker, belgfrukter og fullkorn, og legge til probiotika ved behov.

Endrer probiotika tarmfloraen permanent?

Kliniske studier viser at de fleste stammene forsvinner fra tarmen i løpet av 2 til 4 uker etter at kuren er avsluttet. Effekten er altså midlertidig. For varig nytte må du ta probiotika regelmessig, eller kombinere det med et kosthold med mye fiber som gir tarmfloraen næring. Langvarige endringer i tarmfloraen påvirkes mest av kosthold og livsstil.

Er probiotika trygt for barn?

For friske barn og spedbarn er LGG og S. boulardii godt undersøkte og trygge stammer. For spedbarnskolikk har L. reuteri DSM 17938 vist effekt. For premature eller syke spedbarn bør du ikke gi probiotika uten råd fra lege. Friske barn over 1 år kan få kefir og yoghurt som naturlige kilder til probiotika.

Hvor lenge bør jeg bruke probiotika?

Varigheten avhenger av formålet. Ved diaré etter antibiotika tar du det under hele kuren og i 2 uker etter. Ved IBS bør du bruke det i minst 8 til 12 uker. Til generell støtte for immunforsvaret brukes det gjerne gjennom vinteren. Når plagene er helt borte, er det vanlig å fortsette i 1 måned til før du tar en pause. Ved kroniske tilstander som IBD bør gastroenterologen bestemme hvor lenge kuren skal vare.

Er dyre merker bedre?

Pris garanterer ikke effekt. Det viktigste er at den spesifikke stammen er støttet av kliniske studier. På pakken bør stammen være oppgitt, for eksempel «Lactobacillus rhamnosus GG» eller «S. boulardii CNCM I-745». Produkter som bare står oppført som «Lactobacillus» gir for lite innsyn. Oppbevaringsforhold og best før-dato sier også noe om kvaliteten.

Gjør kaloriregistrering enkelt

Ta et bilde av maten din, så anslår Kaloritas KI kaloriene og makronæringsstoffene på sekunder.

Last ned gratis