Postbiotika: den nye generasjonen støtte for tarmhelsen
Probiotika og prebiotika er blitt kjent for mange. Nå er postbiotika det nye temaet i forskningen på tarmhelse. Postbiotika er bioaktive forbindelser som tarmbakteriene produserer når de bryter ned kostfiber. Butyrat, laktat, bakteriocin og eksopolysakkarider er blant de viktigste. I 2021 definerte det internasjonale vitenskapelige selskapet ISAPP begrepet slik: «en preparat som inneholder inaktiverte mikroorganismer eller deres komponenter, og som gir en helsemessig nytte for verten». Forskning tyder på at postbiotika kan styrke tarmbarrieren, påvirke immunforsvaret og dempe kronisk betennelse.
Ikke bare les om det, før detTa et bilde av måltidet ditt, så registrerer Kalorita kalorier og makronæringsstoffer på sekunder. 3 dager gratis.→Hva er postbiotika? Hvordan skiller det seg fra probiotika?
De tre begrepene henger sammen, men har ulike roller. Kort fortalt: prebiotika er stoffer som mater tarmbakteriene, probiotika er levende nyttige bakterier, og postbiotika er stoffene bakteriene produserer når de fermenterer maten.
| Begrep | Definisjon | Eksempler |
|---|---|---|
| Prebiotika | Ufordøyelige stoffer som gir næring til nyttige tarmbakterier | Inulin, resistent stivelse, pektin |
| Probiotika | Levende mikroorganismer som gir helsemessig nytte når de tas i tilstrekkelig mengde | Lactobacillus, Bifidobacterium |
| Postbiotika | Bioaktive stoffer som tarmbakteriene produserer ved gjæring | Butyrat, laktat, bakteriocin, eksopolysakkarider |
En fordel med postbiotika er at de ikke inneholder levende mikroorganismer. De kan derfor brukes trygt av et bredt utvalg mennesker, også personer med svekket immunforsvar. De tåler også varme og syre bedre.
Butyrat: tarmcellenes viktigste drivstoff
Den viktigste av de kortkjedede fettsyrene (SCFA) er butyrat (smørsyre). Den dekker omtrent 70 prosent av energibehovet til cellene i tykktarmen. Løselig fiber, som havre, belgfrukter og resistent stivelse, blir fermentert i tarmen og danner butyrat, propionat og acetat.
Forskningen tyder på at butyrat styrker slimhinnen i tarmen, dempes betennelsesstoffer, kan redusere risikoen for tykktarmskreft og kan ha en positiv effekt på humøret via tarm-hjerne-aksen.
| Kortkjedet fettsyre | Omtrentlig andel | Viktigste effekt |
|---|---|---|
| Butyrat | ca. 15 prosent | Drivstoff for tarmcellene, tarmbarriere, betennelsesdempende |
| Propionat | ca. 25 prosent | Glukosestoffskifte, metthetssignal, lever |
| Acetat | ca. 60 prosent | Energi til muskler og hjerne, appetittregulering |
Matvarer som gir postbiotika, og hvordan de lages
Postbiotika finnes ikke direkte i maten. Tarmmikrobiomet ditt lager dem når det fermenterer matvarer med prebiotika. Noen gjærede matvarer inneholder likevel postbiotiske forbindelser som dannes under produksjonen.
- Kefir: levende kulturer gjæret melken, og det dannes laktat, acetaldehyd og ulike bakteriocin.
- Hjemmelaget surkål: melkesyregjæring gir laktat og andre organiske syrer.
- Ymer og kulturmelk: tradisjonelle norske gjærede melkeprodukter. Lange gjæringstider gir en rik postbiotisk profil.
- Fullkorn og belgfrukter: gir grunnlaget for produksjon av butyrat og propionat i tarmen.
- Ubrent og avkjølt potet: inneholder mye resistent stivelse, som støtter produksjonen av butyrat.
- Purre, løk og hvitløk: inulin og FOS gir sterk prebiotisk effekt og øker tarmbakteriens produksjon av postbiotika.
Viktig: mange «postbiotiske kosttilskudd» i butikkene har ennå ikke dokumentert effekt i kliniske studier. Det best dokumenterte postbiotiske kildene er ekte gjæret mat.
Hva postbiotika kan gjøre for helsen
Postbiotika virker på flere systemer gjennom ulike mekanismer:
| Område | Mekanisme | Forskningsfunn |
|---|---|---|
| Tarmbarriere | Øker proteinene som binder cellene sammen (claudin, occludin) | Kan dempe symptomer på lekk tarm |
| Immunforsvar | Øker aktiviteten til regulatoriske T-celler og støtter produksjonen av IgA | Kan forkorte luftveisinfeksjoner |
| Betennelse | Hemmer NF-κB-banen og øker betennelsesdempende signalstoffer som IL-10 | Mulig bedring ved IBD og IBS |
| Humør og hjerne | Støtter stoffskiftet til tryptofan, forløperen til serotonin | Mindre angst og depresjonssymptomer i dyrestudier. Studiene på mennesker pågår. |
Ofte stilte spørsmål
Hva er postbiotika, kort forklart?
Postbiotika er bioaktive forbindelser som tarmbakteriene produserer ved gjæring. De viktigste som er studert, er butyrat (en kortkjedet fettsyre), laktat, bakteriocin og eksopolysakkarider. Siden de ikke inneholder levende mikroorganismer, er de mer stabile enn probiotika. ISAPP definerte begrepet i 2021 som preparater med inaktiverte mikroorganismer eller deres komponenter som gir en helsemessig nytte for verten.
Hva er forskjellen mellom prebiotika, probiotika og postbiotika?
Prebiotika er fibrene som gir næring til tarmbakteriene (for eksempel inulin og resistent stivelse). Probiotika er levende nyttige bakterier (for eksempel Lactobacillus og Bifidobacterium). Postbiotika er produktene bakteriene lager når de gjæres: butyrat, propionat, acetat og bakteriocin. De utfyller hverandre. Uten prebiotika klarer ikke probiotika seg godt, og uten probiotika dannes ikke postbiotika. For best mulig tarmhelse bør alle tre støttes sammen.
Hvilke matvarer er rike på butyrat?
Det er vanskelig å få butyrat direkte fra maten, fordi det dannes i tarmen når fiber fermenteres. Matvarer som øker tarmens butyratproduksjon er blant annet havregryn, kidneybønner og linser, grønn banan, avkjølt og oppvarmet potet (der det dannes resistent stivelse), fullkornsbrød, artisjokk og purre. Når du spiser disse jevnlig, gir du tarmmikrobiomet næring, og det produserer butyrat til tarmcellene.
Kan postbiotika hjelpe mot IBS-symptomer?
Forskningen gir lovende resultater. I noen kliniske studier har butyratkosttilskudd redusert magesmerter og uregelmessig tarmfunksjon hos personer med IBS. Postbiotika i gjæret mat kan også støtte tarmbarrieren og lindre symptomer. IBS er en sammensatt tilstand, og reaksjonene varierer mellom individer. Før du endrer kostholdet, bør du snakke med gastroenterolog eller ernæringsfysiolog.
Hvilke gjærede matvarer har mest postbiotika?
Kefir, hjemmelaget surkål (gjæret med melkesyre), ymer og andre tradisjonelle gjærede produkter har en rik postbiotisk profil. Pasteuriserte eller varmebehandlede gjærede produkter inneholder ikke levende kulturer, men noen av de kjemiske forbindelsene som dannes under gjæringen, som laktat og organiske syrer, tåler varme og finnes fortsatt i produktet. Hjemmelagde gjærede produkter har ofte større variasjon av postbiotika enn industrielle alternativer.
Er postbiotika nyttig etter antibiotikakur?
Ja, det kan være særlig nyttig. Antibiotika påvirker også de nyttige tarmbakteriene, noe som reduserer mangfoldet i mikrobiomet og midlertidig senker produksjonen av postbiotika. Under og etter en antibiotikakur kan du spise gjærede produkter som kefir, yoghurt og surkål, som gir både levende kulturer og ferdigdannede postbiotiske forbindelser. Økt inntak av fiberkilder som gir butyrat hjelper også mikrobiomet å komme seg raskere. Probiotika kan også være til støtte i denne perioden, men du bør ta det minst 2 timer etter antibiotika.
Gjør kaloriregistrering enkelt
Ta et bilde av maten din, så anslår Kaloritas KI kaloriene og makronæringsstoffene på sekunder.
Last ned gratis