← Tilbake til bloggen Tarmhelse

Postbiotika: den nye generasjonen støtte for tarmhelsen

📅 ⏱️ 8 min lesing ✏️ Kalorita ernæringsredaktør

Probiotika og prebiotika er blitt kjent for mange. Nå er postbiotika det nye temaet i forskningen på tarmhelse. Postbiotika er bioaktive forbindelser som tarmbakteriene produserer når de bryter ned kostfiber. Butyrat, laktat, bakteriocin og eksopolysakkarider er blant de viktigste. I 2021 definerte det internasjonale vitenskapelige selskapet ISAPP begrepet slik: «en preparat som inneholder inaktiverte mikroorganismer eller deres komponenter, og som gir en helsemessig nytte for verten». Forskning tyder på at postbiotika kan styrke tarmbarrieren, påvirke immunforsvaret og dempe kronisk betennelse.

Ikke bare les om det, før detTa et bilde av måltidet ditt, så registrerer Kalorita kalorier og makronæringsstoffer på sekunder. 3 dager gratis.→

Hva er postbiotika? Hvordan skiller det seg fra probiotika?

De tre begrepene henger sammen, men har ulike roller. Kort fortalt: prebiotika er stoffer som mater tarmbakteriene, probiotika er levende nyttige bakterier, og postbiotika er stoffene bakteriene produserer når de fermenterer maten.

BegrepDefinisjonEksempler
PrebiotikaUfordøyelige stoffer som gir næring til nyttige tarmbakterierInulin, resistent stivelse, pektin
ProbiotikaLevende mikroorganismer som gir helsemessig nytte når de tas i tilstrekkelig mengdeLactobacillus, Bifidobacterium
PostbiotikaBioaktive stoffer som tarmbakteriene produserer ved gjæringButyrat, laktat, bakteriocin, eksopolysakkarider

En fordel med postbiotika er at de ikke inneholder levende mikroorganismer. De kan derfor brukes trygt av et bredt utvalg mennesker, også personer med svekket immunforsvar. De tåler også varme og syre bedre.

Butyrat: tarmcellenes viktigste drivstoff

Den viktigste av de kortkjedede fettsyrene (SCFA) er butyrat (smørsyre). Den dekker omtrent 70 prosent av energibehovet til cellene i tykktarmen. Løselig fiber, som havre, belgfrukter og resistent stivelse, blir fermentert i tarmen og danner butyrat, propionat og acetat.

Forskningen tyder på at butyrat styrker slimhinnen i tarmen, dempes betennelsesstoffer, kan redusere risikoen for tykktarmskreft og kan ha en positiv effekt på humøret via tarm-hjerne-aksen.

Kortkjedet fettsyreOmtrentlig andelViktigste effekt
Butyratca. 15 prosentDrivstoff for tarmcellene, tarmbarriere, betennelsesdempende
Propionatca. 25 prosentGlukosestoffskifte, metthetssignal, lever
Acetatca. 60 prosentEnergi til muskler og hjerne, appetittregulering

Matvarer som gir postbiotika, og hvordan de lages

Postbiotika finnes ikke direkte i maten. Tarmmikrobiomet ditt lager dem når det fermenterer matvarer med prebiotika. Noen gjærede matvarer inneholder likevel postbiotiske forbindelser som dannes under produksjonen.

Viktig: mange «postbiotiske kosttilskudd» i butikkene har ennå ikke dokumentert effekt i kliniske studier. Det best dokumenterte postbiotiske kildene er ekte gjæret mat.

Hva postbiotika kan gjøre for helsen

Postbiotika virker på flere systemer gjennom ulike mekanismer:

OmrådeMekanismeForskningsfunn
TarmbarriereØker proteinene som binder cellene sammen (claudin, occludin)Kan dempe symptomer på lekk tarm
ImmunforsvarØker aktiviteten til regulatoriske T-celler og støtter produksjonen av IgAKan forkorte luftveisinfeksjoner
BetennelseHemmer NF-κB-banen og øker betennelsesdempende signalstoffer som IL-10Mulig bedring ved IBD og IBS
Humør og hjerneStøtter stoffskiftet til tryptofan, forløperen til serotoninMindre angst og depresjonssymptomer i dyrestudier. Studiene på mennesker pågår.

Ofte stilte spørsmål

Hva er postbiotika, kort forklart?

Postbiotika er bioaktive forbindelser som tarmbakteriene produserer ved gjæring. De viktigste som er studert, er butyrat (en kortkjedet fettsyre), laktat, bakteriocin og eksopolysakkarider. Siden de ikke inneholder levende mikroorganismer, er de mer stabile enn probiotika. ISAPP definerte begrepet i 2021 som preparater med inaktiverte mikroorganismer eller deres komponenter som gir en helsemessig nytte for verten.

Hva er forskjellen mellom prebiotika, probiotika og postbiotika?

Prebiotika er fibrene som gir næring til tarmbakteriene (for eksempel inulin og resistent stivelse). Probiotika er levende nyttige bakterier (for eksempel Lactobacillus og Bifidobacterium). Postbiotika er produktene bakteriene lager når de gjæres: butyrat, propionat, acetat og bakteriocin. De utfyller hverandre. Uten prebiotika klarer ikke probiotika seg godt, og uten probiotika dannes ikke postbiotika. For best mulig tarmhelse bør alle tre støttes sammen.

Hvilke matvarer er rike på butyrat?

Det er vanskelig å få butyrat direkte fra maten, fordi det dannes i tarmen når fiber fermenteres. Matvarer som øker tarmens butyratproduksjon er blant annet havregryn, kidneybønner og linser, grønn banan, avkjølt og oppvarmet potet (der det dannes resistent stivelse), fullkornsbrød, artisjokk og purre. Når du spiser disse jevnlig, gir du tarmmikrobiomet næring, og det produserer butyrat til tarmcellene.

Kan postbiotika hjelpe mot IBS-symptomer?

Forskningen gir lovende resultater. I noen kliniske studier har butyratkosttilskudd redusert magesmerter og uregelmessig tarmfunksjon hos personer med IBS. Postbiotika i gjæret mat kan også støtte tarmbarrieren og lindre symptomer. IBS er en sammensatt tilstand, og reaksjonene varierer mellom individer. Før du endrer kostholdet, bør du snakke med gastroenterolog eller ernæringsfysiolog.

Hvilke gjærede matvarer har mest postbiotika?

Kefir, hjemmelaget surkål (gjæret med melkesyre), ymer og andre tradisjonelle gjærede produkter har en rik postbiotisk profil. Pasteuriserte eller varmebehandlede gjærede produkter inneholder ikke levende kulturer, men noen av de kjemiske forbindelsene som dannes under gjæringen, som laktat og organiske syrer, tåler varme og finnes fortsatt i produktet. Hjemmelagde gjærede produkter har ofte større variasjon av postbiotika enn industrielle alternativer.

Er postbiotika nyttig etter antibiotikakur?

Ja, det kan være særlig nyttig. Antibiotika påvirker også de nyttige tarmbakteriene, noe som reduserer mangfoldet i mikrobiomet og midlertidig senker produksjonen av postbiotika. Under og etter en antibiotikakur kan du spise gjærede produkter som kefir, yoghurt og surkål, som gir både levende kulturer og ferdigdannede postbiotiske forbindelser. Økt inntak av fiberkilder som gir butyrat hjelper også mikrobiomet å komme seg raskere. Probiotika kan også være til støtte i denne perioden, men du bør ta det minst 2 timer etter antibiotika.

Gjør kaloriregistrering enkelt

Ta et bilde av maten din, så anslår Kaloritas KI kaloriene og makronæringsstoffene på sekunder.

Last ned gratis